21/3/08

Household 1593

Jeg har nå brukt om lag ett år på å finne ut om jeg egentlig er en blogger, eller om jeg bare skulle ønske jeg hadde et indre ønske om å være en blogger. Eller noe slikt noe. Ja. Jusst det.

Uansett. Her er jeg. Ca ett år etter at denne bloggen ble opprettet sitter jeg altså på langfredag og ser på Chiki Chiki på dataen her på UMB i gudsforlatte Ås og tenker at hadde det ikke vært for cyber space så ville masteroppgaven min vært i boks for lengst. På tross av det evner jeg ikke dra ut kabelen og dedikere 100 % av min oppmerksomhet til STATA og the art of making a good data set som jeg så freidig kalte en nokså dårlig oppgave i økonometri i høst. Om ikke annet synes jeg den fullstendige tittelen Women's Land Rights in Peru and the Art of Making a Good Data Set er noe av det bedre jeg produsert i mitt liv. Om denne masteroppgaven blir av tilsvarende kvalitet som tittelen på økonometrioppgaven gjenstår å se.

Siste nytt er at hver gang jeg er overlatt til meg selv og stillheten (les: når jeg ligger i senga om kvelden og prøver å sove) kommer panikkangsten krypende. Vel. Jeg aner ikke om det er panikkangst i medisinsk rett forstand, men det som er sant er at jeg får hjerteklapp og jeg kan nærmest høre et tikkende ur som teller ukene ned mot innlevering. Tikk-takk, tikk-takk. Det er nå mindre enn 8 uker igjen. Jeg har ca 30 sider, ingen teori ennå og ingen analyse, men derimot et sant kaos av variabler som danser foran meg på skjermen og ellers når de finner det for godt å plage meg. Nå om dagen skjer det ganske ofte; når jeg dusjer, tar heisen, spiser osv. Stort sett hele tiden når jeg ikke sitter foran skjermen. Digg. Livet er en dans på spiker.

Aller siste breaking news er at jeg i dag fant en husholdning i mitt paneldatasett som oppgir at head of household er kvinne på tross av at det finnes en ektemann i huset. Det vil jeg kalle breaking-aking news. Ganske fint, og ganske flott, sett i et kjønnspersepktiv og sånn, men heller irriterende sett i det perspektiv at det kunne ha gjort min jobb med det fantastiske datsettet mitt mye enklere. Husholdning 1593 . Yeah.

Flere store nyheter fra Tårnbygningen på UMB er vanskelig å oppdrive. Vi er en heller liten gjeng som fant det for godt å ofre påsken til fordel for akademisk virksomhet, så det er begrenset med inputs til sladrebørsen. Kanskje like greit. Sladring om en gjeng med slitne økonomistudenter har vel heller aldri vært like hot som varmt hvetebrød. Det betyr vel kanskje også at det er på tide å gå tilbake til mitt nye favoritt-dataprogram, nemlig STATA 9.2.

STATA er døden og kjærligheten litt om hverandre.

Over og ut.

20/3/08

Elogio de mujeres y hombres bravos

Ayer estuve bastante rato conversando con un amigo colombiano que estudia historia en Medellín. Mi amigo es un tipo cordial, curioso y sensible; y lo mejor de todo es que tiene mucha conciencia social y política. Lo conocí en Noruega en el VII Encuentro de los Amigos Europeos del MST que se llevo a cabo aquí en Oslo en octubre del año pasado. Conversando nos dimos cuenta que los dos estamos metidos en el movimiento estudiantil en nuestros países y por lo tanto lo invité a mi universidad para dar una pequeña charla sobre la situación política en Colombia.

Ayer en el MSN estuvimos hablando un rato sobre la situación en Colombia, ademas de soñar de sí y cómo puedo llegar hasta allá- para dar me unos paseitos por ese país que se describe como realmente hermoso a pesar de los tremendos problemas que tiene.

Pasando de la política a la poesía me compartió un pequeño ensayo escrito por un paisano suyo. Héctor Abad Gómez fue médico, ensayista y político y trabajó años en la Universidad de Antioquia en Medellín. En el 87 fue asesinado por los paramilitares de su país. Lean esto:


http://www.semana.com/wf_InfoArticulo.aspx?IdArt=68331


Al leerlo pensé que vayavaya.. Algún hombre esta diciendo algo que es muy obvio, que no es ninguna novedad; una banalidad, una trivialidad e incluso una perogrullada! Vamos; algo realmente muy evidente. A pesar de esto el tipo escribe bien, eso si. Un punto para el señor Abad.

..pero. Siempre hay un pero. Al terminar me doy cuenta de que a pesar de que todo lo que he leído son cosas obvias para mi y lo debería ser para la mayoría de la gente aquí en Noruega (supuestamente uno de los países mas igualitarios del mundo) - no son ideas que mucha gente pronuncie tan claramente como lo hace el señor Héctor Abad Gómez. De hecho; muy pocos noruegos lo hacen y creo que aun menos latinoamericanos lo hacen. Me parece que el señor Abad se merece la etiqueta de bravo también. Por ser sincero y por decir las cosas como son. Y como deberían de ser. Bravo!

El ensayo Elogio de la mujer brava llega a hacer esta semana aún mejor. Incluso puede ser que llegue a alcanzar el top-3. Leer Elogio de la mujer brava me llena de esperanza y da la fe de que el mundo puede cambiar.

Aún no tengo novedades del Perú y las mujeres rurales sin o con títulos de propiedad. Lo que si les puedo compartir es que en mi base de datos hay 610 personas sin estudios y entre ellos son 474 mujeres. Hay mucho por hacer aún. Eso si es toda una perogrullada.

Análisis de regresión y econometría sigue siendo algo muy lejos de una trivialidad para mi. Por lo tanto les dejo. Es todo por ahora. Au revoir!

Disfruten el día, la semana santísima y el sol maravilloso.

Daniela

19/3/08

Confusión total, or total confusion?!?

Eller dønn forvirra.

Me acabo de dar cuenta de que tengo un problema enorme en cuanto a que idioma elegir para mis pequeños relatos en la cyper space.

So. What do I do? Which language should I use? Maybe I should just learn Swahili and start blogging in Swahili. Det hadde vært noe det! Altså. Jeg er veldig forvirret.

Om noen har et svar å gi meg så blir jeg selvsagt glad.

Navegante en cyber space

Justo cuando uno realmente no tiene tiempo de dedicarse a pasatiempos como escribir en la red me ha dado por escribir mis primeras tímidas palabras en en la cyberspace (o será el cyber space?) y en mi blog que lo cree hace casi un año.

Hoy mi hermana me ha compartido algo fantástico. Algo que me ha hecho reír mucho. Cada día debería ser así! El genial Rodolfo Chilikicuatre bailando el Chiki Chiki es definitivamente de las cosas top-3 de la semana.





En el top-3 también esta el hecho de que ya me este espabilando con mi análisis para mi tesis sobre la titulación de tierras en el Perú. El dar se cuenta que uno no es tan imbécil como uno pensaba siempre hace bien. Ahora estoy intentando de hacerme mi primer "data set", y dentro de pocos días tendré algún entendimiento de si las mujeres han sido discriminadas a través del programa del PETT. Continuación seguirá..


El tercer top-3 lo tengo reservado aún ya que faltan días para que termine la semana. Mañana me lleva un amigo Baha'i a celebrar el año nuevo en la fiesta llamada NawRuz. Estoy intrigada para ver como festejan el año nuevo.

Bueno. Vuelvo a los datos y a mi programa favorito; STATA 9.2